St. Olav domkirkes orgler

av Vegar O. Sandholt

St. Olav kirke ble innviet 24. august 1856 og vigslet 8. august 1896, først etter at Norge fikk egen katolsk biskop. I 1953 ble St. Olav domkirke ved opprettelsen av Oslo katolske bispedømme.

1856 Brantzeg

Kirken signerte den 11. juni 1855 en kontrakt med orgelbygger Brantzeg der orgelbyggeren forpliktet seg til å bygge et orgel på 8 stemmer fordelt på to klaviaturer og anhangspedal.

Paul Christian Christensen Brantzeg (1821-1900) var fra Levanger. Han fikk sin utdannelse i Paris, London og København og etablerte Orgelfabrikk i Christiania i 1850.

Underveis i arbeidet konstaterte sokneprest Lichtlé at orgelet antakelig vil bli for svakt for kirken og Brantzeg foreslo å utvide med fire stemmer. Ved kirkens innvielse året etter stod et orgel på 12 stemmer, to manualer og anhangspedal ferdig. Prisen var 1 160 spd (speciedaler) hvorav 1 060 spd var en anonym gave. Christiania-Posten beskrev den 26. august 1856 et orgel med “smukke, bløde toner”. Boken “Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880” forteller at kvaliteten nok ikke var som ønsket: “Man var dog ikke straks helt fornøyet med orgelbyggerens arbeide. Fire dager efter kirkeinnvielsen erklæres det at de forskjellige registre er mer eller mindre ulike, at vindladen er utett når alle registre er lukket, og at det i flere registre høres en ‘hvislen og susen som ikke bør finne sted’; disse mangler må avhjelpes av orgelbyggeren som kalles Branzeg, og man finner det rimelig at 100 speciedaler av prisen holdes tilbake inntil manglene er rettet. Erklæringen avgis av organisten Sperati, orgelbygger Svendsen og enda en tredjemann.” Brantzeg-orglet var i bruk i drøye 40 år.

 

Illustrasjon fra katalogen "P. Brantzegs Kirke-Orgel" 1864 - No. 6

1899 Olsen-Jørgensen

“St. Olafs kirke fik orgel ved kirkens indvielse 1856. Det blev 1899 ombygget av Olsen-Jørgensen. 13 st, 1 kop., 3 koll., 2 man. og pedal. Spillepult. Elektrisk motor.” skriver Anna Lindhjem i boken ‘Norges orgler og organister til og med 1914’.

J.H. Jørgensen orgelfabrikk ble grunnlagt i 1876 av August Nielsen. I 1892 ble firmaet til Olsen & Jørgensen og fra 1925 til J.H. Jørgensen orgelfabrikk under Jens Henrik Jørgensen. I 1961 tok Arne Nilsen over fabrikken. Firmaet ble nedlagt i 1990.

“Når biskop Fallize den 19. juni 1899 noterer i sin dagbok: ‘I dag har vi avsluttet kontrakt med Olsen & Jørgensen’s Orgelfabrikk om levering av et til største del nytt orgel i St. Olavs kirke i Christiania…’, så lar denne formulering formode at i hvert fall noe av det gamle orgelet fra 1856 ikke ble skiftet ut. - På innvielsesdagen noterer Fallize at det gamle orgel var blitt ubrukelig.” (fra boken ‘Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880’)

Orglet kostet 5 497 kroner og ble innviet 26. november 1899. Instrumentet ble finansiert med en del av beløpet på 18 000 kroner som Oslo kommune utbetalte kirken for eksproprieringen av havetriangelen foran kirken i 1898.

Orglet var på 13 stemmer, to manualer og pedal. Det hadde mekanisk traktur, kjeglelade og elektrisk vindforsyning. Det var i bruk frem til 1976 da store deler ble flyttet til de nye Nordfold kirke i Steigen. Deler av fasaden skal være i privat eie i Oslo.

Orgelgalleri i St. Olav. Foto: Anders B. Wilse/Norsk folkemuseum 24.4.1902 (fra digitaltmuseum.no)

“Ved kirkens restaurering i 1955-56, utført under arkitekt Gunnar Bjerkes ledelse, ble den tidligere store orgeltribune revet; den var i tre og hvilte på seks tresøyler like bak den siste benken. - Med en viss sannsynlighet som grunnlag har man antatt at denne orgeltribunen var bygget av biskop Fallize, for å gi plass til det nye orgel. Dette er imidlertid kun delvis riktig. Vel ble den opprinnelig mindre orgeltribune utvidet i biskop Fallizes embedstid,  men utvidelsen fant først sted efter at det nye orgel var blitt innviet. Det er snekker Jansen som i mars 1900 bygger om tribunen, for godt og vel 200 kroner, og den 14. april beretter bladet St. Olav at arbeidet for det vesentlige er avsluttet: “dette gjelder både den nye hovedtrapp kommunen bygget efter ekspropriasjonen og orgeltribunen som, ifølge bladet, måtte ombygges på grunn av orgelets forandrede innretning.“ (fra boken ‘Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880’)

Orgelgalleriet i St. Olav (foto: Vegar Sandholt)

1976 Jørgensen

I 1975 brant Nordfold kirke og menigheten reiste en ny kirke som ble innviet halvannet år etter brannen. Det fortelles at Jørgensen orgelfabrikk skulle levere et nytt orgel til kirken, men at dette viste seg å være for høyt. Orglet ble derfor solgt rimelig til St. Olav domkirke og det gamle orglet fra 1899 ble satt inn bak en ny orgelfasade i Nordfold nye kirke der det fortsatt gjør tjeneste. Dette instrumentet har beholdt sin varme og charmerende klang i motsetning til instrumentet domkirken fikk i bytte.

Orglet fra 1976 er bygget i neobarokk stil. Det har 20 stemmer fordelt på to manualer og pedal, sløyfelader, mekanisk traktur og elektrisk registratur og vindforsyning. I 2002 gjennomgikk instrumentet en mindre omdisponering og omintonering ved orgelbygger Henrik Brinck Hansen.

Flere har påpekt instrumentets grunnleggende svakheter med hensyn til klang og teknisk oppbygging. En orgelkomité arbeider med å anskaffe et nytt orgel som er domkirken verdig.

 

Bilder fra Olsen-Jørgensen 1899 i Nordfold kirke

Lytt til og se flere bilder av orgelet fra 1899 her.

Litteraturliste:
Johs. J. Duin (red): «Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880» St. Olav forlag, Oslo 1984
Anna Lindhjem: «Norges orgler og organister til og med 1914» Fremskridts boktrykkeri, Skien 1916
Stein Johannes Kolnes: “Norsk orgelkultur” Det norske samlaget, Oslo 1987
Stein Johannes Kolnes: “Norsk orgelregister 1328 - 1992” Organum forlag, Førdesfjorden 1993
http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/domkirken/orgel
www.snl.no