Hvorfor nytt orgel?

av Helge Landmark

Saken: Domkirkerådet har gitt en komité i oppdrag å vurdere spørsmålet om utbygging/oppgradering av det nåværende orgelet kontra nybygg, innhente alternative pristilbud, og avgi konkret anbefaling. Komiteen har utredet saken, og anbefalt at det anskaffes nytt orgel. Dette fremfor å bygge om det nåværende orgelet, som har noen grunnleggende klanglige og tekniske svakheter. En utbygging og oppgradering, som vil bli meget omfattende og kostbar, vil likevel ha et faglig usikkert resultat. Vedtak om nytt orgel er fattet, og det er tegnet kontrakt med firmaet Brødrene Torkildsen AS om levering av orgel i 2025.

Bakgrunn: St. Olav domkirke hadde orgel allerede ved innvielsen i 1856. Dette ble skiftet ut i 1899. Det nåværende orgelet er fra 1976, og ble bygget til Nordfold kirke i Steigen, hvor det imidlertid viste seg å ikke passe inn da målene ikke stemte. Nordfold overtok derfor St. Olav domkirkes gamle orgel fra 1899, mens St. Olav domkirke fikk det nye, siden det var plass til det der. 1976-orgelet er et såkalt nybarokk-orgel. Til tross for visse forbedringer som ble gjort i 2002, har det en klang som er dårlig tilpasset de akustiske forholdene i St. Olav. Hvis Domkirken hadde fått nytt orgel noen tiår senere, ville dette utvilsomt blitt bedre tilpasset kirke­rommet, både klangmessig og arkitektonisk. Orgelsaken har handlet om å finne den beste løsningen i denne kirken og for liturgien.

Men orgelet høres ok ut, hvorfor er det ikke bra nok?

Hvordan orgelet klinger beror i stor grad på de akustiske forholdene i kirken. St. Olav domkirke har meget gode akustiske forhold for musikk og sang, noe som gjør at orgelklangen forbedres og forsterkes. Dette påvirkes dog av hvor fullsatt kirken er. Derfor høres orgelet generelt bedre ut enn det er i seg selv. Manglene handler ikke om styrke, men om dyna­mikk og kvalitet. Som i et kor eller orkester, har orgelet flere stemmer eller instrumenter. Dagens orgel har for få svake stemmer og mangler derfor noen viktige variasjonsmuligheter. Det mangler også stemmer som gjør det mulig å spille fyldig og festlig, uten at det blir for kraftig og påtrengende. Teknisk er orgelet delvis nedslitt. Det elektriske systemet er utdatert og medfører stadige funksjonsfeil og økende reparasjonsutgifter.

Hva er formålet med nytt orgel?

Målsettingen er et instrument som er optimalt for liturgisk spill, og som kan gjengi en større del av det rike repertoaret for orgel. Det betyr et orgel med bedre balanse, eller mer gradvis overgang mellom fyldig og svakt. Dessuten, selvsagt: et orgel som er driftssikkert, og som ikke av ulike grunner må utskiftes om 40-50 år. Orgelet skal holde i mange generasjoner.

Blir et nytt orgel større enn det nåværende?

I antall stemmer bør det kunne bli en halv gang større, men større orgel betyr, i dette tilfelle, ikke sterkere. Orgelet vil i noen grad ta større plass på galleriet, men man vil også benytte mer av tårnrommet bak orgelhuset.

Er digitalorgel et alternativ, siden det koster så mye mindre?

Kirkemusikken er, i tillegg til menneskestemmen, tradisjonelt basert på akustiske instrumenter, og orgelet er en del av denne tradisjonen. I St. Olav domkirke ønsker man å videreføre dette. Et apparat som etterligner orgellyd forutsetter at denne tradi­sjonen ignoreres både kvalitetsmessig, estetisk og kunstnerisk. Det har derfor ingen plass, annet enn som en kortsiktig, midlertidig løsning. En annen sak er at digitalorgel ikke er så rimelig i lengden, siden elektronikken har begrenset levetid og modellene stadig må skiftes ut.