St. Olav domkirke

av Vegar O. Sandholt

Da man bygde kirken på Hammersborg, rett ved Vår Frelsers gravlund, lå den i landlige omgivelser utenfor selve byen. Arbeidet ble finansiert med private gaver og innsamlinger i utlandet. Den mest generøse enkeltgiveren var dronning Josefine av Sverige og Norge, som selv var katolikk.

Kirken ble innviet 24. august 1856, dog ikke vigslet siden det da ikke fantes en katolsk biskop i landet. Først 8. august 1896 ble den vigslet.

Domkirke ble den da Oslo katolske bispedømme i 1953 fikk sin gjenopprettelse. St. Olav er den andre katolske domkirken i Oslo. Den første var St. Hallvards domkirke, som ble oppført under kong Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet. St. Hallvard opphørte som katolsk domkirke ved reformasjonen i 1537. Etter bybrannen i 1624 forfalt den, men ble opprettholdt som menighetskirke for Christiania til den nye Hellig Trefoldigheds kirke ble ferdig i 1639. I 1667 ble St. Hallvard domkirke revet og steinene i murverket ble brukt under byggingen av Akershus festning.

Ivar Aasen hadde Vår Frelsers kirke som sin faste kirke, men gikk ofte i «Katholsken», som han kalte Sankt Olavs kirke. Hans elev og venn Ludvig Daae omtalte sistnevnte som «uden Sammenligning den smukkeste Kirkebygning i Christiania».